Bør vi bruke følelser som et virkemiddel i stillingsannonsene?

Det å bevege mottakeren med følelser er ikke noe nytt innen markedsføring. Vi ser det tydelig i merkevarebyggingen til en rekke aktører. Et godt eksempel er Statens vegvesen – Hodeløs. Men bruker vi følelser som et virkemiddel når vi søker etter nye mennesker?

I norskfaget lærer man om retorikk og de retoriske begrepene etos, patos og logos. Kort fortalt står etos for troverdighet og tillit, patos for følelser og logos for fakta og argumenter. Dette er de retoriske bevismidlene som skaper overbevisning hos mottakerne.

Jeg har prøvd å vurdere bruken av disse virkemidlene i stillingsannonser generelt, ettersom dette er noe jeg jobber med daglig. Det jeg har oppdaget er at vi bruker mye etos og logos, men så tror jeg vi glemmer å bruke patos!

For å få tillit (etos) så forteller vi hvem vi er, gjerne med en ingresstekst som forteller noe om oss, vi viser vår logo og har en fast profil på annonsen som er gjenkjennelig. Noen har også med sine verdier og visjoner. Argumentene (logos) kommer gjerne i annonseteksten der vi forteller hva vi tilbyr og hvilke krav vi har til søkeren. Men hvor blir det av patos? Hvor kommer følelsene og engasjementet frem?

Vi må huske at stillingsannonsen skal selge – ikke nødvendigvis informere!

Jeg tror vi må bli flinkere til å tenke på stillingsannonsen som et salg. Vi er nødt til å overbevise mottakerne om å gjøre en bevisst handling – nemlig søke jobb hos oss!  Det er en utfordrende oppgave i seg selv, men ved å bruke de retoriske virkemidlene – på rett måte – så tror jeg man er godt på vei.

Prøver dere å vekke følelser eller skape engasjement med deres annonser?